‌

Arkitekturen i Byen for kunst og vitenskap: Calatravas hvite betongformer og speilblanke bassenger

Få bymiljøer gir en like filmisk følelse som Byen for kunst og vitenskap i Valencia. Denne lange rekken av hvit betong, stål, glass og vannrefleksjoner, som ligger i det tidligere elveleiet til Turia, forvandler et kulturkompleks til et skulpturelt landskap. Santiago Calatrava har tegnet de fleste av byens mest kjente bygninger, mens Félix Candela har designet de karakteristiske formene til L’Oceanogràfic. Sammen har de skapt et sted hvor ingeniørkunsten alltid er synlig, og hvor et operahus, et vitenskapsmuseum, en IMAX-kuppel og et akvarium hver for seg snakker sitt eget arkitektoniske språk. For alle som er nysgjerrige på arkitekturen i Valencias by for kunst og vitenskap, begynner fascinasjonen allerede før man trer inn.

Veiledning til arkitektursiden for Byen for kunst og vitenskap

{jumplink target="Quick overview of the architecture of City of Arts and Sciences" text="Quick overview"}
{jumplink target="Architectural style(s) & influences" text="Styles & influences"}
{jumplink target="Architectural highlights of City of Arts and Sciences / Design highlights & iconic features" text="Highlights"}
{jumplink target="9. Who designed/built City of Arts and Sciences?" text="Who designed it?"}
{jumplink target="History of City of Arts and Sciences’ architecture / Stages of construction" text="History"}
{jumplink target="The exterior of City of Arts and Sciences" text="Exterior"}
{jumplink target="The interior of City of Arts and Sciences" text="Interior"}
{jumplink target="Best City of Arts and Sciences tickets and tours to explore City of Arts and Sciences architecture" text="Tickets & tours"}
{jumplink target="Frequently asked questions about City of Arts and Sciences’ architecture" text="FAQs"}

Kort oversikt over arkitekturen i Byen for kunst og vitenskap

  • Offisielt navn: Ciutat de les Arts i les Ciències / Byen for kunst og vitenskap
  • Sted: Det tidligere elveleiet til Turia, Valencia, Spania (Google Maps: «Ciutat de les Arts i les Ciències»)
  • Kategori: Kultur-, vitenskaps- og underholdningskompleks
  • Åpnet: I etapper fra 1998 til 2009
  • Størrelse: Over 350 000 kvadratmeter (over 3,8 millioner kvadratfot), og strekker seg over omtrent 2 km (1,2 mil)
  • Hovedstiler: nyfuturistisk, strukturell ekspresjonistisk og organisk, naturinspirert design
  • Hovedarkitekt: Santiago Calatrava
  • Medvirkende arkitekt: Félix Candela, arkitekten bak L’Oceanogràfic
  • Hovedfakta: Anlegget omfatter Europas største akvarium og Valencias mest kjente moderne skyline

Arkitektonisk stil og påvirkninger

Komplekset kan best beskrives som neo-futuristisk arkitektur – en fremtidsrettet stil som benytter seg av svingete former, synlig konstruksjon og en følelse av bevegelse for å skape et bilde av fremtiden. Den henter også inspirasjon fra strukturell ekspresjonisme, noe som betyr at selve strukturen blir en del av det visuelle uttrykket, i stedet for å bli skjult bak dekorasjon. I Byen for kunst og vitenskap utgjør ribber, buer, skall og spennverk selve prydet.

Calatravas bygninger fremstår ofte som gigantiske skjelettlignende former, broer eller skapninger som er frosset i bevegelse. Candelas Oceanogràfic introduserer slankere skallkonstruksjoner med lavere profil som minner om vannliljer. Hvit betong, glassvegger, stålelementer og speilende bassenger binder det hele sammen. Når man ser dem i virkeligheten, legger man merke til hvordan det øyeformede Hemisfèric, det ribbede Vitenskapsmuseet og det høyreiste Palau de les Arts umiddelbart avslører hva de er, selv før man har lest et skilt.

Hemisfèric og speilbassenget

Det øyeformede Hemisfèric sett fra den andre siden av det grunne bassenget, der dets fullstendige speilbilde fullender den ovale formen.

Oceanogràfics skalltak

Félix Candelas vannliljelignende betongskaller rager opp over akvariets bygninger mot den klare himmelen over Valencia.

Arkitektoniske høydepunkter i Byen for kunst og vitenskap / Designmessige høydepunkter og ikoniske trekk

Hemisfèric reflected in calm water

Hemisfèric

Kompleksets symbolske øye ligger i et basseng, slik at bygningen og dens speilbilde fremstår som én helhet – delvis planetarium, delvis skulptur, og uendelig fotogen.

Science Museum ribbed facade in Valencia
Palau de les Arts metallic crest above water
L'Umbracle white arches over walkway
Oceanogràfic shell roofs beside water

Santiago Calatrava
Arkitekten og ingeniøren Santiago Calatrava tegnet hovedplanen og de fleste av kompleksets landemerke-bygninger, blant annet Hemisfèric, Vitenskapsmuseet, L’Umbracle, Palau de les Arts og Ágora. Hans arbeid gir stedet dets karakteristiske formspråk med ribber, buer og bevegelse.

Félix Candela
Den spansk-meksikanske arkitekten og ingeniøren Félix Candela tegnet L’Oceanogràfic. Hans ekspertise innen tynnskallbetong skapte et lettere og mer organisk motstykke til Calatravas større skulpturelle uttrykk.

Fra elveleie til visjon
Prosjektet vokste frem av en omfattende byfornyelse. Etter at elven Turia ble omlagt i kjølvannet av den ødeleggende flommen i 1957, satt Valencia igjen med et langt, forlatt elveleie som skar seg gjennom byen. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet støttet regionale ledere et nytt kulturkompleks her, og Santiago Calatrava utviklet et dristig prosjekt som betraktet tomten både som arkitektur og som offentlig landskap.

Første fase
L’Hemisfèric åpnet i 1998 som kompleksets første ferdigstilte bygning og markerte seg umiddelbart med sin futuristiske stil. Príncipe Felipe-vitenskapsmuseet og L’Umbracle fulgte etter i 2000, og utvidet dermed den visuelle aksen og gangveien gjennom området.

Utvidelse og ferdigstillelse
L’Oceanogràfic åpnet i 2003, og innlemmet Félix Candelas skallkonstruksjoner i anlegget. Palau de les Arts Reina Sofía fulgte etter i 2005 og utgjorde et viktig konsert- og teaterhus, mens Ágora kom senere og åpnet i 2009 som et annet stort offentlig bygg.

Reparasjoner og konservering
I likhet med mange andre ambisiøse, moderne landemerker har anlegget krevd kontinuerlig vedlikehold. Palau de les Arts gjennomgikk omfattende arbeider på utvendig kledning etter at det ble oppdaget problemer med fasaden, noe som viser hvordan kompleks design og langsiktig bevaring ofte går hånd i hånd.

Les mer i denne guiden om historien til Byen for kunst og vitenskap.

Utsiden av Byen for kunst og vitenskap

Sett fra Turia-parken fremstår ikke anlegget som én enkelt bygning. Det utfolder seg som en rekke hvite former langs vannet, broer og brede gangbroer. På avstand er det silhuettene som gjør det meste av inntrykket: Hemisfèrics «øye», Vitenskapsmuseets langstrakte skikkelse, operahusets spisse takrygg og Oceanogràfics lave, buede fasader. De grunne bassengene er ikke bare dekorative tillegg; de forsterker arkitekturen og får rommet til å virke romsligere, roligere og mer scenisk.

Når man kommer nærmere, blir materialene tydeligere: glatt hvit betong, stålkanter, store glassflater, keramiske overflater og nøye utformede skygger. Broer og ramper leder deg inn i området, slik at du alltid ser bygningene fra skrå vinkler i stedet for rett forfra. Bevaring av utvendige deler er også en del av historien, særlig ved Palau de les Arts, hvor reparasjoner av fasaden har satt søkelyset på utfordringene ved å vedlikeholde slike teknisk krevende former. Når man kommer til fots, får man følelsen av å trå inn i et anlagt landskap snarere enn et tradisjonelt museumsområde.

Interiøret i Byen for kunst og vitenskap

Hemisfèric

Inne i Hemisfèric viker det lyse eksteriøret plass for et mørkt, lydisolert auditorium, der den konkave skjermen blir den dominerende arkitektoniske flaten. Interiøret handler mindre om pynt og mer om å bli oppslukt av opplevelsen, og rommet er utelukkende utformet med tanke på bilde og lyd.

Vitenskapsmuseet

Príncipe Felipe vitenskapsmuseum fremstår som en katedral av arkitektur. Det høye atriet, de synlige bjelkene, broene og de lange siktlinjene skaper en følelse av bevegelse allerede før man kommer til utstillingene. Dagslyset strømmer inn gjennom glass og bjelker, slik at selve bygningen fremstår som lærerik – nesten som en leksjon i ingeniørkunst.

Palau de les Arts og Oceanogràfic

I Palau de les Arts preges interiøret av dramatiske foajeer, et lagdelt sirkulasjonssystem og en akustikk som er tilpasset forestillingene. Oceanogràfic byr på en helt annen opplevelse: mørkere undervannspassasjer, buede utsiktsvinduer og tunnelrom der arkitekturen understreker stemningen. Sammen viser disse interiørene hvordan komplekset går fra offentlig monumentalitet på utsiden til svært spesifikke sanseopplevelser på innsiden.

For en mer detaljert gjennomgang rom for rom, kan du sjekke ut vår guide til hva du finner i Byen for kunst og vitenskap.

Ofte stilte spørsmål om arkitekturen i Byen for kunst og vitenskap

Kraften ligger i å behandle et helt kulturelt kompleks som én skulpturell komposisjon. Hvit betong, stål, glass, broer og speilbassenger knytter bygningene sammen, mens formene i seg selv – øye, skjelett, skall, fjær – er så markante at de umiddelbart kan gjenkjennes.

Les mer